Hva er Meta-Coaching?

Meta-Coaching er vitenskapen og kunstformen i Neuro-Semantikk, brukt på coaching som en disiplin. De Neuro-Semantiske modellene er nå ledende innen coaching. De beskriver psykologien om hvordan mennesker fungerer innen kommunikasjon, endring og transformasjon, selvrealisering, systemtenkning og coachens ferdigheter i å tilrettelegge prosesser.

Meta-Coaching er innholdsfri tilrettelegging som lar klienten (et individ eller en organisasjon) identifisere, utvikle og frigjøre potensialer, slik at de kan realiseres. Meta-Coachingens tilnærming er basert på Meaning-Performance aksene for å gjøre en persons høyeste semantikk (visjoner, verdier, tro, forståelser, utfordringer) virkelig i faktisk atferd (i nevrologi, muskelminne og hvordan man fungerer i verden).



Hva er forskjellen på Coaching og Meta-Coaching?

Coaching: Å legge til rette for potensielle ferdigheter, evner, visjoner og verdier for å oppnå et ønsket resultat. Coaching er det motsatte av andre hjelpeyrker, som trening, rådgivning, veiledning, psykoterapi og hypnose.

Meta-Coaching: Refererer til coaching på et høyere nivå enn selve innholdet. Meta-Coaching er coaching til styrking av ulike prosesser; kommunikasjon, selvreflekterende samtaler, systemer, endring, måling av endring og selvrealisering.


Meta-Coachingen bruker 9 grunnleggende modeller som verktøy. Disse vil vi presentere nærmere:

 

Modell 1:

 NLP Kommunikasjons modellen

NLPs kommunikasjonsmodell handler om menneskelig kommunikasjon og funksjon. Det handler om hvordan vi bruker språket i hjernen (våre mentale filmer og dens visuelle, auditive og kinestetiske trekk), for å skape våre sinn-kropp-følelsestilstander. Som en kommunikasjonsmodell er dette knyttet til hvordan vi behandler informasjon og involverer mange ting:

Det er en modell for å kontrollere vår egen hjerne. Bevissthet om selvkommunikasjon kommer først. Når du kommuniserer med deg selv, "kontrollerer du din egen hjerne" på en bestemt måte og skaper dermed dine ferdigheter, evner, atferd osv.

 Vi kommuniserer ved å bruke hjernens språk - språket vi bruker for å lage kinoene våre som vi spiller på ytelsen til sinnet vårt.

Hjernens språk: Indre syn (visuelt), lyder (hørsel) og sansninger (kinetisk), lukter (lukte) og smak (smak). Vi "forstår" ting med sansene våre ved internt å behandle informasjon og representere den som filmer i tankene våre.

 Sinnets lingvistikk begynner med sinnets sanselige "språk" og går deretter videre til metarepresentasjonssystemet som vi kaller språk.

 Disse språkene påvirker vår nevrologi (vårt nervesystem og fysiologi) for å skape tilstandene våre, og det kommer våre daglige uttrykk for atferd og følelser.

 

 Modell 2:

Meta-State modellen

Meta-States modellen kartlegger hvordan sinnet fungerer, nivåene i sinnet, og Matrix (tankestrukturer) som er bygget opp av tro og rammer som påvirker og kontrollerer dine daglige opplevelser, dine eksterne spill.

Det går utover den lineære tenkningen i klassisk NLP og er derfor en ikke-lineær tenkning. Meta-stater refererer til vår selvreflekterende bevissthet, som betyr at vi tenker, forstår, føler osv. på mer enn bare barnetrinnet. Når vi tenker på noe, har vi også tanker og følelser om den tanken, tanker om den tanken om tanken, og så videre. Dette kalles en meta-tilstand. Vi kan tenke og føle om våre tanker og følelser, og vi gjør det bevisst eller ubevisst hele tiden. En tro er f. eks. en tanke som vi på metanivå har bekreftet og gitt mening til på en eller annen måte, og derfor setter den seg fast i systemet vårt.

Formålet med Meta-States-modellen er å kunne jobbe med en person på et dypere eller høyere nivå (hvilken metafor du foretrekker) for å gjøre transformative endringer.


Modell 3:

Axes of Change modellen

"Axis of Change-modellen" er en modell for endring basert på hvordan selvrealiserende mennesker gjør endringer i livene sine.

Det er så langt den eneste modellen for endring basert på psykologisk friske mennesker, mennesker som er «ok» med seg selv og ønsker å oppleve mer, lære mer, gjøre mer, være mer, og så videre. Andre modeller innen coaching for endring, har tatt utgangspunkt i modeller hentet fra terapi hvor man tar utgangspunkt i psykologisk «syke» mennesker, hvor klienten motsetter seg endring, endring tar lang tid, endring er vanskelig mm.

Forandringsaksen går gjennom fire faser:

  • Motivasjon
    I den første fasen styrker vi motivasjonen for å gjøre endringen ved å skape en attraktiv visjon for hva vi ønsker å oppnå, og bli bevisst på hva vi ikke lenger ønsker å oppleve, hva vi har fått nok av, det skaper energi til blir presset frem av det som vi ikke lenger ønsker å oppleve og drives fremover av vår attraktive visjon.
  • Beslutning
    I den andre fasen veier vi fordeler og ulemper ved å gjøre endringen eller bli der vi er, for å ta en smart, økologisk og sunn beslutning om å implementere endringen.
  • Skapelse
    I den tredje fasen skaper vi ressursene som trengs, lager en plan for hvordan vi skal oppnå, identifiserer nødvendige ferdigheter osv. Vi begynner å ta de første viktige skrittene for å realisere endringen i praksis og fortsetter å følge planen vår.
  • Integrering
    I den ferde fasen integrerer vi alt ved å feire og positivt forsterke den nye atferden og ferdighetene vi utvikler og ta inn tilbakemeldinger på det som fungerer mindre bra, justere planen og kjøre igjen.

Dette er ikke en lineær prosess, men mer en dans mellom de ulike trinnene.


Modell 4:

Benchmark modellen

For at coaching som prosess skal ha troverdighet, må vi kunne måle det. For å kunne måle en ferdighet, må vi bryte den ned i delferdigheter, og deretter bryte ned delferdighetene til konkrete atferder, for så å gradere atferdene for hver delferdighet på en skala.

Eksempel:

Meta-Coaching har et stort antall underferdigheter. De syv mest grunnleggende og viktige er:

  • Støtte
  • Lytte
  • Stille spørsmål
  • Stille metaspørsmål
  • Fremkalle tillatelse
  • Motta tilbakemelding
  • Gi tilbakemelding

Eksempler på adferd under "Støtte" kan være; matche klientens kroppsspråk, oppsummere hva klienten har sagt, bekrefte klienten, feire fremgang, konfrontere mønstre osv.

Med Benchmarking-modellen kan vi måle hva vi gjør, hvor mye og hvor ofte vi gjør det og vite hva de neste trinnene er for å forbedre ferdighetene våre. På denne måten kan vi sikre at vi coacher profesjonelt og på høyt nivå.

Modell 5:

Matrix modellen

Den er utformet som en systematisk modell for å tenke og jobbe systematisk med mennesker, grupper og organisasjoner. Det er en måte å kartlegge meningsrammene som skaper og beskriver klientens verden, slik at vi kan følge klientens energi.

Fordi mennesker er komplekse i måtene de tenker, føler, kommuniserer og handler på, trenger vi en modell som gjør at vi kan følge klienten og forstå klientens verden. Matrix-modellen tilbyr en multi-nivå og dimensjonal tilnærming til å forstå hvordan vi jobber.

Michael Hall har skrevet en bok om emnet kalt Matrix-model og Matrix-modellen brukes i bl.a. Self-Realizing Leadership i utdanningen "Unleashing Leadership" - det er også en bok med det navnet skrevet av Michael Hall.

Les mer om Matrix-modellen her

Modell 6:

Selv-Aktualiserings Matrix modellen

Gjennom Selvaktualiserings modellen og Matrix modellen har vi nå en applikasjon for å tydeliggjøre meningsfylte rammer i opplevelsene av selvrealisering. Selv-Aktualiserings Matrix modellen er resultatet når vi kombinerer de to andre. Med denne kombinasjonsmodellen kan vi avklare hvilke meninger og intensjoner en person har i sin selvrealisering og hva personen ønsker å skape.

Vi kan dele inn i fem kategorier:

  • Selv: Hvordan definerer personen seg selv i ulike sammenhenger? Egenverd, selvtillit osv.
  • Makt: Dette handler om personens mentale og emosjonelle ressurser, ferdigheter, kunnskap mm. som utløser selvrealiseringspotensial.
  • Annet: Hvordan definerer personen andre mennesker og relasjoner til andre som frigjør potensialer når personen realiserer sitt sosiale Selv?
  • Tid: Hva og hvordan trenger personen for å definere "tid" slik at den støtter frigjøringen av ens potensialer? Har du mye tid? Liten tid? Er tiden mot deg eller vennen din? etc.
  • Verden: Hva trenger personen for å tro om verden, og spesifikt om den verden innenfor lidenskapen hans?

 

Modell 7:

Selv-Aktualiserings kvadrant modellen

Denne modellens formål er å diagnostisere hvor en person for tiden lever i sin selvrealisering.

Som du kan se på bildet under, har vi fire kvadranter. Jo høyere opp på skalaen du er, jo sterkere betydning, mening, visjoner, drømmer, trosmønstere osv. har du. Jo mer rett du har, jo mer og mer effektiv ytelse har du.

  • Kvadrant I - "Underutviklet":
    Du har lav ytelse og lav betydning, vi er alle født her.
  • Kvadrant II - "Oppnåer":
    Du presterer effektivt og mye, men med lav mening og betydning i det, regnes arbeidsnarkomane ofte i denne kategorien. Det du gjør føles ofte meningsløst, men prøver å løse det ved å yte enda mer, noe som forverrer situasjonen.
  • Kvadrant III - "Drømmer":
    Du har høye betydninger, drømmer, visjoner, mål etc. men ingen eller lav ytelse. Det er Fluffs land! Er du her lenge og mye, er det vanlig å skape depresjon og lignende tilstander.
  • Kvadrant IV - "Selvrealiserer":
    Du har høye betydninger, meninger, visjoner, mål etc. i kombinasjon med høy og effektiv ytelse. Synergien mellom høy betydning og høy prestasjon oppleves vanligvis som deres kall i livet, deres misjon, meningen med livet og så videre. Her gjør vi det vi finner mest meningsfylt i livet basert på våre styrker, ferdigheter, evner, kunnskap, erfaring etc.

Ved å kunne diagnostisere hvor personen er nå, vet vi hvordan vi kan hjelpe personen videre, hvilken del som må styrkes for å kunne leve et selvrealiserende liv.

Modell 8:

Selv-Aktualiserings modellen

Denne modellen beskriver hvordan mennesker realiserer sitt beste jeg, hva som kan holde en tilbake, og hvilke kriterier som trengs for å handle på de selvrealiserende behovene, for å leve fullt ut som menneske.

Modellen er basert på fire hovedpunkter, disse er:

  • Vår vekst er utviklingen av naturen; vår indre kjerne er designet for å utvikle seg gjennom hele livet.
  • Vi utvikler oss som mennesker og innser ting ved å skape rike og mektige betydninger.
  • Vi har en indre kjerne, et ekte selv som utvikler seg gjennom selvoppdagelse, selvbevissthet, selvrespekt og selvkjærlighet.
  • Vi akselererer utviklingen vår ved å påta oss personlig eierskap og ansvar for livene våre, vi blir redusert som mennesker når vi ikke gjør det.

Modell 9:

Fasiliterings modellen

Å adressere en persons indre ressurser – ikke fortell, ikke gi råd, ikke undervise, ikke forklare – men i stedet legge til rette for de naturlige prosessene i personen for vekst, personlig utvikling, endring, ferdigheter og kompetanse, og så videre.

Dette gjøres mer effektivt med dialogskapende problemstillinger som muliggjør, styrker, utruster, utfordrer, bevisstgjørende, endrer rammer og så videre. slik at personens utvikling skjer enklere og raskere.

Å legge til rette for klientens prosess og utvikling innebærer en balanse mellom støtte og utfordring, mellom lytting, forståelse, omsorg mv. og å utfordre, gi tilbakemeldinger, konfrontere osv.